Skal forandre verden, og begynner med meg selv!

Frykten for å feile.

I vår lokale Byavis i går kunne man lese om Ida som på tre år hadde fullført 2 bach.grader og var godt i gang med en master, snakket tre fremmedspråk flytende, og remjobb i FN venter på henne. Hun mente at hun ikke var et skolelys og nerd på noe vis, men at hun var flink til å sette seg mål og drømmer. Hun jobbet aktivt for å¨nå målene sine og satte seg frister og jobbet aktivt gjennom hele skolegangen. Hun hadde også fritidsverv som leder i ANSA osv i tillegg!

Et av poengene hennes var å rekke opp hånda, ikke tenk at du driter deg ut eller noe, bare rekk opp hånda og spør og svar ivei. BAre på dden måten lærer man jo om det man tror er rett eller ei.

Hun satte seg små mål i løpe av en studiedag, korte arbedispauser og hun skilte tydelig på jobb og fritid, hun satt ikke å sjekket facebook hver halvtime for å si det sånn, men jobbet når hun skulle jobbe og slappet av med venner når hun hadde satt av tid til dette. Hun påsto at hun traff venner hver dag og at hun ogte var ute å shoppet og jenta er heller ingen grå mus, men en vakker ung kvinne med rød lebestift. Hun er min ny helt, helt klart!

Om hun greier alt dette, så skal vel jammen meg jeg klare mastergraden min på deltid Kanskje vi blir ferdig samtidig? :)

Ergo blir poenget; sett deg hårete mål (som min sjef pleier å si) og gjennomfør! Du kan klare alt du vil!

Her er linken til tjeien: http://www.byavisa.no/byavisa/artikler.php?artid=5456&temaid=1

Eller sola i allefall. Jeg og en pjuskete pirat trilla en tur til butikken og jammen meg så vi ikke solnedgangen.. I tretida! Godt med noen kalde solstråler i kinnet.

Piraten fikk en liten sjokomelk fra kiwi og vi tusla hjem igjen. Piraten har vært sjuk i en uke med hoste, snørr og i kveld også halsvondt, så den turen burde vi vel ikke tatt, men jeg trodde hun hadde godt av litt frisk luft etter mange dager inne, men så feil kan jeg altså ta.

Hun ligger og sover med ondten sin nå, håper det går raskt over.

Det andre lyset jeg har sett i dag, kom nå i kveld. Et himmelsk nordlys, eller aurora borealis! Nydelig, spilte seg så fint over byen og fjorden her.
Koselig!

Nå er kvelden over for min del og jeg håper lille pirat ikke har arvet sin mors hals, det vil i så fall si at vi skal i gjennom dette omlag 3 ganger til denne vinteren og i mange år fremover.

Jeg har også sett ingen grenser i kveld og jeg bøyer meg i støvet over den gjengen, litt halsondt blir liksom bare lykke i den sammenhengen.

Jeg priser meg lykkelig over at hastekeisersnitt ikke er noe hokuspokus i helsevesenet i dag. Hadde vi fått piraten for noen år tilbake hadde hun kanskje ikke vært funksjonsfrisk i dag.

Tusen takk verden for den flotteste piratungen jeg noensinne kunne fått! Hun er jo dagens beste lys!

Pst: ser du bittelitt nordlys?

sa Margaret Bonnano, så det så.

Sånn er det. Man må stå opp med en intensjon om at dagen skal være en av de lykkelige. Du må jobbe for gleden og ikke sitte å vente på at noen skal glede deg. Ta saken i egen hånd og jobb for lykken.

Frans av Assisi sa noe lignende: Å gjøre et ekteskap lykkelig er omtrent som å drive et gårdsbruk. Du må begynne på ny frisk hver eneste dag.

og det gjelder jo ikke bare ekteskapet, men morskapet, farskapet, samboerskapet og alle de andre skapene!

Ikke forvent at verden gjør deg lykkelig og glad, gjør jobben selv. Om vi alle har intensjonen om at verden er et lykkelig sted å være og at det går an å være hyggelig mot fremmede, gi av seg selv, være tilgjengelig og blid - tenk så flott verden hadde blitt.
Så hva kan vi gjøre for at morgenen skal ha et snev av lykke og ikke bare stress og kaos?
Hvordan skape et rom for gode samtaler rundr matbordet og hvordan smile når 2åring er vrang som bare en 2åring kan?

Jeg tenker pustepause, i allefall for min del. En pustepause med innlagt snakkestopp. Bare sitte der og nyt frokosten, la buss være buss og tiden komme (for en går ikke nemlig, den kommer. Det sier de i afrika)
Etter pustepausen kan jeg nevne 3 positive ting som skal skje denne dagen og glede meg over det.

Jeg kan snakke med vanlig stemme i stedet for å heve den.
Jeg kan senke forventningene og la kaoset utebli ved å legge frem klær dagen før, sette klokka på 5 min før, så jeg kan strekke meg noen minutter før 2åringen krever at jeg våkner.

Jeg kan prøve å stoppe tiden min noen øyeblikk, når jeg helst vil stresse avgårde for å rekke jobb og barnehage. Jeg kan nyte de små hendene i min mens vi tusler til barnehagen. Vi kan stoppe og huske litt om 2åringen ønsker det. Hva mister vi vel om vi stopper opp noen sekunder og pleier hjerte i løpet av dagen?
Antagelig ingen verdens ting!

Alle er like mye verdt og alle har rett til å jobbe for sin egen lykke (så lenge man ikke gjør det på bekostning av andre)
(sitat: hjelpmegselv)

"I?m like everyone else?I see the world in terms of what I would like to see happen, not what actually does".
Kloke ord fra Alkymisten

Jeg tror jeg har en slags balanse i hvordan jeg ser verden, innimellom tror jeg den er ute etter meg, andre dager ser jeg englevinger på alle og enhver.
Ikke så lett alltid å være nøytral og vurdere verden uten å på "brillene".

Men jeg har jo en tro på at verden oppfører seg tilbake slik du oppfører deg mot den og om du har et positiv syn på verden, er det større sjanse for å få noe godt tilbake.

Når gjetergutten i alkymisten sier/tenker dette, er han nettopp kommet til Tanger og blir ranet av en jevnaldrende, noe en kaffe-eier prøver å varsle ham om, men som gjetergutten først fremst ikke skjønner pga språkproblemer, men også fordi han velger å se på jevnaldringen som en venn og ikke som den tjuven han er. Han trodde ikke han ville bli lurt..

Sånn er det nok med de fleste av oss. Vi ser verden i en litt annen vinkel enn det som faktisk er realiteten. Hva realiteten er skal jeg ikke bevege meg borti, for da tar innlegget hele natta å lese, men jeg tror vi oftere får noe fint igjen om vi legger godviljen til enn om vi er tverrs og sure og tror at alle er ute etter en..

Ikke sant?
-noen ganger er de ute etter oss også altså;)

Er det noe du kan styre for at din personlig utvikling skal gro og vokse mer enn den allerede gjør?
Er det områder du ser forbedringspotensiale, men går i samme fella hver gang?

ta meg selv feks, som uhelbredelig sjokoholiker sliter jeg med å la være å spise når noen spanderer sjokolade på jobb (noe som skjer både titt og ofte).
Siden viljestyrken min er såpass lav, jobber jeg med å la være å gå forbi bordet der sjokoladen ligger og vente i det lengste med å ta en bit. For har jeg først sprukket, så sprekker jeg til gangs;)

Slikt kan også du gjøre. Om du er glad i alkohol, ikke oppsøk ynglingspuben din på en stund. Om du er glad i fet mat, prøv å lag mat med masse grønnsaker og krydder og se hva som skjer. Om du er oppe for sent pga av allt tv-programmene du vil se, slå av tvn eller ha en tv-fri kveld i uka.

Du vet jo selv hvor dine forbedringspotensialer ligger, men ofte jobber viljestyrken vår i mot oss, så da kan det være lurt å unngå situasjoner du vet er farlige.

Jeg må nok snart unngå både butikker, kiosker og andre salgssteder, spesielt i ferien, for "da er det jo tross alt ferie, må unne seg litt ekstra", så kommer jeg hjem ørten kg tung og med kviser over hele meg..
Jaja, nok om det.

Som sagt; prøv å styr unna de farlige situasjonene og skap deg rom for utvikling:)

Jeg prøver ofte å la være å tenke på at feks trene. Jeg bare kler på meg å drar avgårde og setter i gang. Ofte er jeg langt inne i spinningtimen før jeg blir sur på meg selv for at jeg "plutselig" er på trening og da er jeg jo i et såpass godt driv at jeg like så godt kan gi jernet når jeg først er der, om du skjønner hva jeg mener.
Så poenget for meg blir å bare prøve, men ha et slags "jaja, vi får se hvordan det går", og ikke bli skuffa om jeg skipper noen treninger når sofaen er for god.

Jeg har verdens søteste, snilleste, rareste og tøffeste 2åring. Hun elsker å smile, men kan også hyle høyere enn himmelen når noe går henne i mot.
Men de smilene er altså verdt alle diamanter og vakre ting i heleste verden.
Hurra for oss som er så heldig å ha en sånn artig, krevende, slitsom, vakker og herlig unge.
I hverdagen er det ikke alltid like enkelt å huske på dette underet og man står der rød i toppen, stressa og sur og er egentlig ikke så imponert over at hun kan kle på seg selv, for det tar jo så mye lenger tid.
Men innimelom husker jeg å senke skuldrene og faktisk husker på at hun er mitt alt og mitt viktigste, da går dagen mye enklere med en gang og livet blir bedre.

Har du noen du kan smile til som kan gi deg et smil tilbake? En klapp på skulderen eller et hurrarop?
Om ikke, husk å smil til deg selv i alle speil og i alle vindu:)

Skap din egen lykke, ingen kommer til å gjøre det for deg!

Jeg er en av dem som ikke har så innmari lite av tid. Jeg har 24 timer i døgnet og det rekker til det meste.

Jeg rekker å pusle litt med piraten før vi går i barnehagen, jeg rekker å jobbe nok før jeg går hjem igjen. Jeg rekker å bake boller om jeg ønsker det, jeg rekker å lage middag og kanskje også trening. I helgene rekker vi over litt mer. jeg har det ikke travelt jeg, selv om det kanskje føles slik innimellom.

Jeg har forståelse for hva folk kalles tidsklemma. De har kanskje lang vei til jobb, de har flere barn som driver med mye på ettermiddagene og de har kanskje fylt opp helgene med sosiale forekomster. Jeg tenker at det blir litt til hva man gjør det til selv.

Selv så studerer jeg på deltid på en mastergrad, det tar litt tid, men er noe jeg og familien har blitt enige om at kan ta litt tid akkurat nå. Men det er lov å skippe trening for familie-kveld, det er lov å diskutere med barna om det kanskje holder med en idrett på kveldstid, det er lov å fortelle slekt og venner at denne helgen skal vi bare være til.

Det er lov å senke lista, vi trenger ikke å være både superspreke, kakebakende, sunne middagslagende, stressmennesker. Det er lov å spise kjøpepizza om man liker det en dag. Det er lov å slurve med renholdet og det er lov å bruke tiden til å klø seg i hodet en hel kveld.

Ta tilbake tiden din. Sett deg i godstolen din og les oppbyggelig litteratur eller ta en samtale med deg selv i skogen og hør om du får svar.

og forresten ønsker jeg meg vaskehjelp, for tiden min er for dyrebar til å skure gulv :) jeg vil hoppe i søledammene og legge puslespill i stedet..

Sjekk gjerne min andre blogg på lovelivenow.wordpress.com

Aahh bare minutter til våre øl-dampede blåskjell er klare for konsum.
Først spiser vi litt pasta med litt tomatsaus og noen blåskjell.
Etterpå gomler vi i oss resten av blåskjellene med loff og god drikke.

Imorgen blir det hjenmelaget pizza med fersk mozzarella, søndag er ikke bestemt.

Poenget er; nyyyt din mat og nyyt din helg, vi vet ikke hva morgendagen bringer, så vi må nyte alt vi kan.

I otta du rise
Vil du rikdom taka
Og vil du folk felle.
Sjeldan liggjande ulv
Lammekjøtt fær
Eller sovande mann siger!
-håvamål

Nå har jeg sovet en natt i oslo hos min ultrakoselige og fine venninne Birgitte. Hun er dansk og et herlig vesen.
Jeg er nemlig på skole her i byen i to dager og som håvmålet over her sier;
Du får ikke seier om du ligger å later deg:)

Nå skal jeg lære alt om vår teknologiske utvikling og det er moro!

Ha en vakker dag med både lammelkøtt og seier!

Bildet er fra en by jeg har kjær; Milano!

Nå er ikke dette en sånn miljøblogg sånn egentlig. Men jeg opptatt av å forminske mine egne fotavtrykk på denne kloden og det bør jo kanskje flere tenke på også.

Jeg har skjønt såpass, at t-skjorter til 29.90 er litt for billig til at alle i leverandørkjeden får den lønna og arbeidsforhold de burde ha. Tekstilbransjen stort sett overalt setter vekk produksjonen sin til fattigere steder som India, Dhaka,  Bangladesh og på den kinesiske landsbygda.

Når en skjorte koster 29 kroner, hvor mange av disse ørene tror dere da er merket og går rett til syersken? Ikke vet jeg, men antaglig ikke stort.

Sjekk denne linken om arbeidsforhold i H&M og Kappahl fra 2002.

Fra 2006 frikjennes H&M, mens feks Diesel og Versace henges ut.

Her er en rapport fra etisk handel, gjort før jul 2011, den viser liten bedring og både H&M og Kappahl er ute i hardt vær igjen.

Dette er jo gammelt nytt, men jeg trenger iallefall en oppfriskning. Jeg blir litt kvalm av kleskapet mitt, som stort sett viser til billige og faktisk uetiske merker. Jeg lover å bruke disse klærne til de blir slitte og deretter resirkulere dem, for om ikke, er det iallfall waste tenker jeg. Respektløst av meg å kaste de gamle klærne, når de er fullt brukbare, bare for at jeg skal få kjøpt meg nye som er etiske riktig, det går jo ikke an. (og jeg må jo også gå uten klær et par dager og det sømmer seg ikke-.- oooh love the ordspill på sømme..hihii)

Jeg lover (og sverger og ti fingre i hjertet og halsen og overalt) å fra nå av handle klær jeg vet hvor er sydd og som er sydd av flinke hender som er fornøyde, med stoffer som ikke sliter like mye på miljøet som vanlig bomull feks gjør. Anslag tyder på at mellom 25 og 50 % av det totale forbruket av insektsmidler i verden, brukes i bomullproduksjonen. I tillegg opptar bomullsdyrkingen store landbruksarealer og krever mye ferskvann som kunne vært brukt til drikkevann.

Her er link til Oikos, som tegner og forklarer hvorfor vi bør velge noe annet enn vanlig bomull når vi kjøper klær

Her er link til Etikken, en etisk korrekt butikk her i Trondheim som både har fairtrade og økomat, økoklær og alt annet i øko. Til og med nettbutikk :) You go girls!

Her skulle det kommet mange fine bilder av vår vakre jordklode, men det gikk ikke nå gitt.. Her er link til Friends of fairtrade..

Sånn, da har iallefall ikke jeg noen unnskyldning for å handle etisk ukorrekte klær og mat for den saks skyld.

Ha en snasen kveld med rettferdige sokker og fairtrade-genser på :)