Å leve lykkelig til sine dagers ende, kan man bare gjøre fra dag til dag!

sa Margaret Bonnano, så det så.

Sånn er det. Man må stå opp med en intensjon om at dagen skal være en av de lykkelige. Du må jobbe for gleden og ikke sitte å vente på at noen skal glede deg. Ta saken i egen hånd og jobb for lykken.

Frans av Assisi sa noe lignende: Å gjøre et ekteskap lykkelig er omtrent som å drive et gårdsbruk. Du må begynne på ny frisk hver eneste dag.

og det gjelder jo ikke bare ekteskapet, men morskapet, farskapet, samboerskapet og alle de andre skapene!

Ikke forvent at verden gjør deg lykkelig og glad, gjør jobben selv. Om vi alle har intensjonen om at verden er et lykkelig sted å være og at det går an å være hyggelig mot fremmede, gi av seg selv, være tilgjengelig og blid - tenk så flott verden hadde blitt.
Så hva kan vi gjøre for at morgenen skal ha et snev av lykke og ikke bare stress og kaos?
Hvordan skape et rom for gode samtaler rundr matbordet og hvordan smile når 2åring er vrang som bare en 2åring kan?

Jeg tenker pustepause, i allefall for min del. En pustepause med innlagt snakkestopp. Bare sitte der og nyt frokosten, la buss være buss og tiden komme (for en går ikke nemlig, den kommer. Det sier de i afrika)
Etter pustepausen kan jeg nevne 3 positive ting som skal skje denne dagen og glede meg over det.

Jeg kan snakke med vanlig stemme i stedet for å heve den.
Jeg kan senke forventningene og la kaoset utebli ved å legge frem klær dagen før, sette klokka på 5 min før, så jeg kan strekke meg noen minutter før 2åringen krever at jeg våkner.

Jeg kan prøve å stoppe tiden min noen øyeblikk, når jeg helst vil stresse avgårde for å rekke jobb og barnehage. Jeg kan nyte de små hendene i min mens vi tusler til barnehagen. Vi kan stoppe og huske litt om 2åringen ønsker det. Hva mister vi vel om vi stopper opp noen sekunder og pleier hjerte i løpet av dagen?
Antagelig ingen verdens ting!

Alle er like mye verdt og alle har rett til å jobbe for sin egen lykke (så lenge man ikke gjør det på bekostning av andre)
(sitat: hjelpmegselv)

5 kommentarer

Min matgale verden

21.jan.2012 kl.10:11

Ja det har du evig rett i:0)

Her sitter jeg i en kald, men nå helt hvit stue. Gubben har malt! Ble lyst og fint. Men nå starter oppryddingen, ikke like gøy den....men absolutt verdt det:0)

Ha en nydelig lørdag:0)

kommersolen

21.jan.2012 kl.11:26

Veldig riktig... Men ganske vanskelig:) Man får øve litt hver dag .

Ramaskrik

21.jan.2012 kl.15:01

Det å unngå stress, sørge for at en har nok tid, det tror jeg er en viktig nøkkel. Hvis man stresser er man IKKE tilstede i nuet. Nydelig bilde. ha en fin lørdag :)

mitlivv

22.jan.2012 kl.19:59

Bra skrevet, dette er vanskelig men riktig :)

Tove

26.jan.2012 kl.17:08

Nydelig sagt, og så utrolig sant :-)

Skriv en ny kommentar

hjelpmegselv

hjelpmegselv

33, Trondheim

Prøver å forandre verden gjennom meg selv. Prøver å bli bedre på flere plan. På andre plan er jeg helt ok og duger i massevis. Elsker å reise, øl, snille unger, krabbeklør, jobben min, stille stunder, bråkene stunder, en klapp på skuldra og en pizza på fredag. Vi har jo antagelig bare dette ene livet!

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

Related Posts with Thumbnails
hits